Slik har teknologien gjort det enklere å låne penger

Før internett måtte man klippe ut søknadsskjemaer for forbrukslån fra aviser og magasiner. I dag skjer alt med noen tastetrykk.

Har du levd så lenge at du tok et forbrukslån på begynnelsen av 1990-tallet? Til alle som ikke husker særlig godt fra slutten av det forrige årtusenet skal vi gi en kort beskrivelse av hvordan det var.

Dette var så klart før internett ble allemannseie. Det var SMS og mobiler som var de mest oppsiktsvekkende teknologiene på denne tiden.

Tilbud om forbrukslån kom som annonser i aviser og magasiner. Skulle du søke om et lån, måtte du klippe ut annonsen, fylle ut søknaden med penn og sende den i posten.

Etter en uke eller noe slikt, fikk du svar i posten.

Var svaret positivt, måtte du skrive under på lånepapirene og returnere dem. Fortsatt med post. Med unntak av de mest avanserte. De brukte telefaks.

Uansett kunne det ta flere uker fra at du sendte søknaden til at pengene var på konto.

I dag er dette helt utenkelig.

Digital bankrevolusjon

I 1996 kunne Sparebanken Hedmark, som den første banken i Europa, tilby kundene sine en nettbank. Selve nettbanken var ikke veldig avansert. I alle fall ikke etter dagens standard. Man kunne overføre penger mellom egne kontoer. Og betale regninger. Og det var alt.

Men dette markerte starten på en revolusjon.

Banktjenester på nett har utviklet seg i et voldsomt tempo siden den spede begynnelsen på Hamar på 1990-tallet. Bankene, og tjenestene deres, har blitt tilgjengelige 24 timer i døgnet. Året rundt.

Alt man måtte fysisk gå inn i en bank for å få gjort før i tiden, kan nå utføres med noen få tastetrykk. Og det spiller ingen rolle hvor hen du er i verden. Eller hva klokken er.

Store endringer fulgte

Utfordringen med digitale løsninger har vært, og er, at de kan manipuleres. Lenge kunne man, for eksempel, ikke stole på at dem man snakket med på nettet var dem de utga seg for å være.

Dette endret seg i 2004 da de aller første bankkundene fikk tilbud om BankID. Dette var den første offisielt godkjente digitale signaturen i Norge. I dag har nesten 4 millioner norske kvinner og menn BankID. Enten på brikke eller installert som en app på mobilen.

Innføringen av BankID markerte også starten på en merkbar forenkling av utlån av penger.

Enklere å skaffe kreditt

BankID skal ha mye av æren for at vi i praksis har døgnåpne banker som gir oss det vi trenger lynraskt.

Ikke bare kan vi bruke teknologien til å identifisere oss og godkjenne betalinger av regninger. Det er også vanlig å bruke BankID når du skal signere på at du aksepterer et lån, for eksempel.

Den nye teknologien har så klart gjort livet enklere for bankene også.

De kan lage elektroniske søknadskjemaer som kundene benytter når de skal søke om lån. All informasjonen kundene legger inn i søknadsskjemaet blir lagret automatisk.

Når lånet blir innvilget, trenger banken bare å trykke på en knapp. Deretter sendes lånetilbudet til kunden, som signerer for lånet med BankID.

Enda et par tastetrykk sørger for at pengene går fra banken og inn på kundens konto.

Alt dette kan skje i løpet av få timer, for ikke å si minutter. Behovet for at et menneske skal blande seg inn i prosessen blir stadig mindre.

Automatisk sikkerhet

Det er ikke bare mellom bankene og kundene deres at mye er blitt digitalisert og automatisert. Mange av verktøyene bankene trenger for å kunne gjøre jobben sin, har også utviklet seg markant. Ta en kredittsjekk, for eksempel.

Når en bank skal låne ut penger, må den alltid undersøke kredittverdigheten til lånesøkeren. For å gjøre dette må den kontakte et kredittopplysningsselskap. Slike selskap har en stor mengde informasjon om den økonomiske situasjonen til hver enkelt av oss.

Denne informasjonen er digital.

Når banken ber om det, vil en programvare hos kredittopplysningsselskapet hente frem informasjonen. Og ikke bare det. Basert på informasjonen den finner, vil programvaren gi lånesøkeren en kredittscore.

Kredittscoren forteller hvor god eller dårlig betaler lånesøkeren er.

Når kredittscoren er regnet ut, sendes den tilbake til banken som nå kan avgjøre om den er villig til å låne ut penger eller ikke.

Alt skjer automatisk på kort tid.

Dette er også grunnen til at enkelte banker kan gi deg et svar i løpet av få minutter eller timer på om de vil gi deg et forbrukslån eller ikke. Du slipper med andre ord å vente i mange uker slik man måtte i «gamle dager».

Dette er starten

Norske banktjenester har kommet veldig langt siden Sparebanken Hedmark gikk på lufta med den første nettbanken på 1990-tallet. Ikke minst har det blitt veldig mye enklere å søke om, og å få innvilget lån.

Men skal vi tro ekspertene, har vi så vidt begynt å skrape i overflaten.

I Kina, for eksempel, har flere sykehus begynt å la pasientene betale for seg med hjelp av ansiktsgjenkjenning. Det er ikke utenkelig at du enkelt og greit kikker inn i kameraet på telefonen din, både når du skal søke om og akseptere et lån om noen få år.

Bankene forsvinner?

Mange har begynt å spørre seg om de tradisjonelle bankene er i ferd med å dø ut. Mye av årsaken til spekulasjonen om bankbransjens død skyldes fremveksten av såkalte Peer-to-Peer-lån (P2P-lån). Folkefinansiering er nå også kommet til Norge.

Dette er en måte å låne ut penger på som ikke ville ha vært mulig uten den teknologiske revolusjonen vi har vært med på de siste 20 årene.

Med et P2P-lån, eller «kompislån», låner man ikke av tradisjonelle banker. I stedet er det investorer, som kan være helt vanlige mennesker som låner ut pengene sine.

Amerikanske Lending Club er et eksempel på en slik «kompisbank». Her kan man søke om å låne penger fra ordinære mennesker. Til en vesentlig lavere rente enn hva vanlige banker tilbyr.

Ellers er fremgangsmåten ganske lik den vanlige banker bruker.

  • Du sender inn en lånesøknad.
  • Søknaden blir vurdert.
  • Du får innvilget lånet. Eller ikke.

Selskapet hevder at det har lånt ut mer enn 16 milliarder dollar på denne måten siden 2015.

Det hører med til historien at «kompisbankene» på ingen måte har klart å overta bankenes hegemoni. Og det ligger litt for mange utfordringer foran dem til at de skal utgjøre en alvorlig trussel på kort sikt.

Men denne nye måten å tenke bank og utlån på, vitner om at det er krefter der ute som tenker nytt. Og nytenkingen skjer fordi teknologien har gjort det mulig.

Spørsmålet er ikke om bankene får en merkbar konkurranse på utlån. Spørsmålene er i stedet når og hvordan?