Hvis du har mye forbruksgjeld som stammer fra kredittkort og forbruksgjeld bør du vurdere å bake inn gjelden i huslånet ditt. Da kan du få mange tusen kroner til overs hver måned.
For å velge denne metoden har du i realiteten to valg. Les videre så skal du få vite hva du kan gjøre.
Kostbare lån
Ved inngangen til 2018 skyldte vi så vidt over 100 milliarder kroner i det som kalles usikret gjeld.
Begrepet usikret gjeld omfatter forbrukslån og kredittkortlån. Eller “kreditt uten sikkerhet”, som noen kaller det.
For det er nettopp dét dette er. Lån uten sikkerhet.
Når du tar opp et forbrukslån, for eksempel, slipper du unna pantsetting av eiendom og eiendeler. Banken gir deg lån uten å kreve en form for sikkerhet i retur. Vel og bra. Men det er en ulempe.
Banken tar en sjanse når den låner ut usikrede penger. Risikoen for at den ikke får igjen pengene sine er større med slike lån, sammenlignet med for eksempel et boliglån.
Så, for å redusere risikoen legger den høye renter på lånet.
- På forbrukslån ligger de fleste rentene mellom 10 % og 20 %. (kilde: billigeforbrukslån.no)
- På kredittkortgjeld kan rentene ende på godt over 20 %.
Moralen er som følger: Forbruksgjeld er utrolig dyrt. Men bor du i en bolig du eier selv, kan det være forholdsvis enkelt å redusere innvirkningen slik gjeld har på pengesekken din.
Bak forpliktelsene inn i huslånet ditt
Er boliglånet under 75 % av det huset ditt er verdt? Da kan det hende at banken vil la deg putte forbruks- og kredittkortgjeld inn i huslånet sier dinside.no. Dette gjøres ved hjelp av refinansiering.
For mange innebærer en refinansiering at man tar opp boliglånet på nytt, og at man øker lånebeløpet. Økningen tilsvarer beløpet man trenger for å kvitte seg meg annen gjeld, for eksempel.
Det er ikke alle boliglånsbanker som ser like blidt på kortsiktig gjeld. Vi har hørt flere historier om mennesker som er blitt møtt med beskjed om at de kun får én sjanse, én refinansiering, av banken sin.
Vær oppmerksom på rentene
Får du banken din med på en refinansiering av huslånet kan du cashe ut diverse mindre gjeld og få en god del penger til overs hver måned.
La oss bruke 95.000 i ulike former for forbruksgjeld som eksempel. Beløpet skal betales tilbake over 3 år. Den effektive renten er på 18,21 % i snitt.
- Du må betale 3.379,- hver måned i renter og avdrag.
- Den samlede rentekostnaden over 3 år blir 26.700 kroner.
Du refinansierer lånene inn i huslånet. Her er den effektive renten 3,21 %. Løpetiden er 20 år.
- Nå utgjør forbruksgjelden bare 535 kroner i måneden i renter og avdrag.
- Men rentekostnadene blir hele 33.300,- i løpet av 20 år.
Selv om du betaler mye mindre i rente hver måned, blir den samlede rentekostnaden atskillige større fordi lånet trekkes ut over så lang tid.
Trikset er å bruke noe av overskuddet fra refinansieringen til å betale inn ekstra på boliglånet hver måned. Jo mer du betaler, desto mindre blir det totale rentebeløpet.
Og, som en bonus, blir du kvitt huslånet raskere.
Be eventuelt om en rammekreditt
Utgjør huslånet mindre enn 60 % av boligverdien er du en kandidat for et rammelån. Eller et fleksilån eller boligkreditt, som det også kalles.
Får du et rammelån kan du låne så mye du ønsker opptil en viss grense. Sagt på en annen måte, får du låne så mye du vil innenfor rammen. Og du får selv bestemme hvor mye du skal betale på lånet hver måned.
Har du et hus som er verdt 2,5 millioner kroner, kan du få et rammelån på inntil 1,5 millioner kroner. Dermed kan du være din egen banksjef med halvannen million kroner som du bestemmer over.
Du er sjefen
For mange vil det være naturlig å gjøre om huslånet til et rammelån. Andre, som ikke har gjeld på boligen sin i det hele tatt, kan be banken sin om å opprette et slikt lån.
Det finnes ikke andre lån som har en like stor grad av fleksibilitet:
- Du bestemmer selv hvor ofte og hvor mye du skal låne.
- Du bestemmer også hvor mye du skal nedbetale lånet med. Og hvor ofte.
Noen banker krever at du skal betale rentekostnadene hver måned. Andre lar deg vente med dette inntil du når lånegrensen.
Gode renter
De fleste boliglånsbankene kan gi deg et rammelån. Og ettersom de deler ut slike lån mot at de tar pant i huset ditt, vil du få en rente som er omtrent like god som rentene på et vanlig boliglån.
Vi har hørt historier om rammelån som har kostet mindre enn vanlige boliglån. I en periode kunne totalkunder i DNB få fleksilån som kostet en tusenlapp mindre i renter per år, sammenlignet med det beste boliglånet.
Bruk rammelån til forbruksgjeld
Rammelån er en av de beste låneformene som finnes. Blant annet fordi du slipper å ringe banken hver gang du trenger penger. For det er du som bestemmer hva pengene skal gå til så lenge du er innenfor lånerammen.
Bruker du rammelånet til å kvitte deg med langt dyrere forbruksgjeld, for eksempel, vil du komme like godt ut av det som ved en refinansiering av huslånet.
Du kan få frigjort mange tusen kroner hver måned med denne metoden.
Krever disiplin
Det er mange fordeler med rammelån. Men også noen ulemper. Fristelsen kan være stor for bare å betale ned et minimum av det man skylder hver måned.
Går du for en slik praksis, kan lånet ditt bli veldig dyrt over tid.
Bruker du rammelånet til å slette forbrukslån og kredittkortgjeld, bør du bruke overskuddet på å betale ned lånet raskere.
Jo mer du bruke på nedbetalingen hver måned, desto raskere blir du gjeldfri.
Gylden mulighet
Det spiller ingen rolle om du refinansierer huslånet eller får et rammelån: Det finnes ingen annen måte å refinansiere kortsiktig gjeld på, som gir deg like mange penger til overs hver måned.
Sitter du trangt i det nå, på grunn av forbruksgjeld, vil du merke stor forskjell hvis du får anledning til å benytte en av disse metoden.
Bare husk å ha et våkent øye på den langsiktige rentekostnaden. Den kan i verste fall doble seg på forbruksgjeld som du baker inn i huslånet, eller som du fjerner med et rammelån, hvis du ikke tar hensyn til nedbetalingstiden.