8 ting du bør huske før du refinansierer gjelden din

Går du med tanker om å refinansiere gjelden din? Da tenker du riktig. Spesielt hvis du har en del gjeld, slik som mindre forbrukslån og kredittkortgjeld. Da kan det lønne seg å bake smålånene inn i et større og billigere lån.

Gjelden blir mer oversiktlig. Og du vil få mer penger til overs hver måned. Så lenge du gjør det på riktig måte.

Refinansiering er ikke veldig komplisert. Men det er allikevel ting du bør være klar over før du kontakter banken. Under har vi listet opp 8 ulike tanker du bør ha i bakhodet.

Men først en liten forklaring.

Hva innebærer det å søke om refinans?

Når du refinansierer, tar du opp et nytt lån. Med en lavere rente enn den du har på den eksisterende gjelden din. Det er flere grunner til at man kan ønske seg en refinansiering.

  1. Man vil ha en lavere rente på huslånet. Dette er særs aktuelt hvis boligverdien har økt mens størrelsen på lånet har gått ned.
  2. Man vil bruke refinansieringslån til å kvitte seg med annen gjeld, slik som små forbrukslån og det man skylder på kredittkortet.

Det er det siste punktet, innfrielse av eksisterende gjeld, denne artikkelen handler om.

1. Vit hva du skylder

Mange vet ikke hvor stor gjeld de har. De betaler månedlige renter og avdrag blindt uten å vite hva de samlede kostnadene er.

Skal du søke om refinansiering, trenger du en oversikt. Du må vite hvor mye gjeld du har, slik at du vet hvor mye du trenger å låne. Derfor bør du lage en liste. Du kan dele listen inn i tre kolonner:

  1. Kolonne 1: Her skriver du navnene på dem du skylder penger.
  2. Kolonne 2: Her legger du inn den totale gjelden du har hos hver enkelt utlåner.
  3. Kolonne 3: Her skriver du ned hva du betaler i måneden til hver av kreditorene dine.

Du finner denne informasjonen på nettet. For eksempel i nettbanken din. Og på kredittkortregningene.

Du skal legge sammen tallene i kolonne 2 og 3. Slik får du en oversikt over hvor mye gjeld du har, alt i alt. Og hvor mye du betaler til sammen i måneden.

  1. Det første tallet – totalgjelden – avgjør hvor stort lån du skal søke om.
  2. Det andre tallet – månedskostnadene – hjelper deg med å finne ut hvor mye du sparer på en refinansiering.

2. To valg

Når du skal refinansiere har du (kanskje) to valg. Du kan ta opp et større forbrukslån som du bruker for å innløse gjelden din.

Det andre valget gjelder alle som bor i et hus eller en leilighet de eier selv.

Er boligen din verdt en god del mer enn boliglånet ditt? Da kan du spørre banken din om du kan få bake forbrukslån og kredittkortgjeld inn i huslånet.

3. Vær bevisst på lånets effektive rentekostnad

Det er ikke all gjeld det lønner seg å refinansiere. Studielån, for eksempel. Du vil neppe få en lavere rente enn studielånsrenten på et nytt lån. Lån med sikkerhet, slik som boliglån eller billån, er heller ikke spesielt gode kandidater for refinansiering. I alle fall ikke i denne sammenhengen.

Det er forbrukslånene, smålånene og kredittkortgjelden din du bør se på.

Rentene på slik gjeld kan være høye. Sjansen er stor for at du kan få en bedre rente, og dermed lavere kostnader, hvis du tar opp et nytt og større forbrukslån for å slette den gamle gjelden.

Men her må du være våken: Skal du bruke et forbrukslån for å kvitte deg med annen gjeld, må du passe på at de månedlige kostnadene blir lavere med det nye lånet.

4. Innbaking koster mye

Det andre alternativet, å bake dyr gjeld inn i det mye billigere huslånet, vil redusere de månedlige låneinnbetalingene med mange tusen kroner hvis du har en del forbruksgjeld.

Men lånene dine kan bli dyrere på sikt.

La oss late som at du har 120.000 i forbruksgjeld. Denne skal du bruke 4 år på å nedbetale. Renten er på 14,34 %. På 5 år blir den totale rentekostnaden 35.890 kroner.

Banken lar deg bake inn forbruksgjelden i huslånet. Dermed får du en rente på 3,42 %. Og en nedbetalingstid på 20 år. Nå blir den samlede rentekostnaden på 45.100 kroner. Nesten 10.000,- mer enn før gjelden ble slått sammen med huslånet.

Trikset er å bruke overskuddet fra refinansieringen på en klok måte.

  • Før refinansieringen måtte du ut med 3.200,- i måneden i renter og avdrag.
  • Etter refinansieringen er månedskostnaden så vidt over 600 kroner.

Bruker du deler av overskuddet på å betale inn ekstra på huslånet hver måned, vil du unngå at rentene spiser for mye av kaken din over tid.

5. Du får én sjanse

Er du huseier og velger å spørre banken din om du kan bake inn forbruksgjelden i huslånet, må du forberede deg på å bli møtt med en hevet pekefinger.

Mange av de ordinære sparebankene har ikke veldig mye til overs for forbruksgjeld. Spesielt når det ikke er penger de har lånt ut selv.

Derfor kan du i verste fall få avslag på spørsmålet om refinansiering. Og skulle du få et ja, kan det komme med en klar beskjed om at dette er den eneste gangen banken lar deg refinansiere forbruksgjeld.

6. Sammenlign priser flere steder

Vurderer du å ta opp et forbrukslån til refinansieringen? Da bør du sende så mange søknader du makter. For du husker kanskje hva vi sa om rentene?

Rentene på det nye forbrukslånet må være lavere enn den du har på gjelden din nå.

Problemet er at du kommer ikke til å vite hva den endelige renten på det nye lånet blir, før du har mottatt lånetilbudet. Og fordi det er hard konkurranse bankene imellom, kan rentene variere mye fra det ene tilbudet til det andre.

Jo flere søknader du sender, desto større er sjansen for at du får den beste renten som er å oppdrive.

Synes du det høres voldsomt ut å skulle sende mellom 15 og 20 lånesøknader? Da kan du bruke en lånemegler.

Gjør du det, holder det å sende én søknad. Lånemegleren gjør resten av jobben og innhenter tilbud fra en rekke banker. Helt gratis.

Når du sitter med lånetilbudene foran deg, kikker du på de månedlige avdragene. Så sammenligner du dem med hva du betaler i dag. Bruk listen vi laget under punkt 1.

Velg det lånet som hjelper deg med å spare mest. Resten takker du nei til.

7. Gjør klar dokumentasjonen du trenger

Mange utlånere av forbrukslån kan hjelpe deg med å bli kvitt gjelden du har. De kan gjøre jobben med å løse inn lånene hos de ulike utlånerne.

Derfor er det viktig at du har en dokumentasjon som viser hvem du skylder hva. Denne kan du legge med søknaden din.

I tillegg kan du bli spurt om å dokumentere inntektene dine. Derfor bør du finne frem siste års selvangivelse og / eller siste måneders lønnslipper. Ha dem tilgjengelige i tilfelle bankene ber om mer informasjon av deg.

8. Fornuftig bruk av overskuddet

Lykkes du med planene om refinansiering, vil du få mer penger å rutte med hver måned. Det er så klart opp til deg å bestemme hva de frigjorte pengene skal gå til.

Er du lur, bruker du så mange av dem som mulig til å betale inn ekstra på det nye lånet ditt. Det er flere fordeler med dette:

  1. Du blir kvitt det nye lånet raskere.
  2. Den samlede rentekostnaden blir lavere.

Er du disiplinert og bruker mesteparten av refinansieringsoverskuddet på det nye lånet, kan du snart ha mye mer å rutte med hver måned. Raskere enn hvis du bruker pengene på shopping og egenpleie…

Refinansiere med betalingsanmerkning?

Det er et paradoks at de som trolig har størst behov for en refinansiering får flest avslag på lånesøknadene sine. Vi tenker på dem som har en eller flere betalingsanmerkninger.

De fleste bankene har store problemer med å gi ut lån til alle som står midt i en inkassosak. Eller som allerede har pådratt seg betalingsanmerkninger.

Men alt håp er ikke ute. Har man en bolig man kan stille som sikkerhet, kan man få såkalte «ryddelån» selv om man har havnet på Namsmannens bord.

Refinansiering er smart

Har du en del dyr gjeld? Da bør du absolutt kikke på mulighetene for å refinansiere gjelden. For eksempel via et større forbrukslån.

Bare pass på at det nye lånet faktisk reduserer de månedlige lånekostnadene dine. Og husk at du får en stor stjerne i margen hvis du bruker overskuddet på å betale inn ekstra på det nye lånet…